Om meg

Jeg heter Tone Mørk og er altså innehaver av Kennel Dunkel. Jeg er oppvokst i Lier, men etter noen år i Stavanger har jeg bodd hele mitt voksne liv i enten Øvre eller Nedre Eiker kommune. Jeg passerte 50 for noen år siden og har derved noen "år på baken". Det har forhåpentligvis gitt meg litt erfaring og kunnskap - både om hunder, oppdrett og livet ellers. Men jeg har - tror jeg selv ihvertfall - både lyst og evne til å lære nytt og til av og til å utfordre vedtatte sannheter.

Jeg har alltid vært glad i dyr, men under oppveksten var det bare en katt eller 2 som var en del av husholdningen. Jeg pleide imidlertid å låne naboens hund rett som det var og jeg fartet også rundt på diverse staller i nabolaget.

Min første hund fikk jeg våren 86 - en "halvvill", omplassert dobermann. Jeg skjønte fort at jeg trengte hjelp med den hunden og jeg meldte meg på kurs i Drammens Brukshundklubb. Jeg lærte mye av arbeidet med Prins, men noen brukbar brukshund ble han aldri. Underveis flyttet blandingshunden (border collie/buhund) Tiko inn. Han var nok et litt bedre emne å arbeide med og han ble min første agilityhund. Da Prins "forsvant" hadde jeg tenkt meg en rolig tid med bare en hund. Men en dag får jeg en telefon fra en fortvilet eier av en riesenschnauzer som trengte mer enn det hun kunne gi den. Riesen Ira flyttet inn "på prøve" og hun ble værende. Ira og jeg fikk noen flotte år sammen - i starten trente vi både agility, lydighet og bruks samtidig som vi var på noen utstillinger, men etter hvert tok agilityen overhånd.

Ira var min introduksjon til schnauzer-rasene. Min første dvergschnauzertispe Soffi flyttet inn og jeg la planer om å starte opp med oppdrett. Soffi's første partner fant jeg i Mike, og jammen flyttet ikke han inn også. Jeg hadde nok en liten tanke om også å avle på riesenschnauzer, men siden Ira var skuddredd ønsket jeg ikke å benytte henne i avl. Etter hvert som jeg fikk flere hunder i huset, fant jeg det praktisk å holde meg til små hunder. Fram til nå har det derfor gått i svart dvergschnauzer etter at Ira vandret til de evige jaktmarker.

Parallellt med oppdrettet har jeg trent mine hunder i forskjellige hundeaktiviteter/sporter - de siste åra hovedsakelig agility. Jeg er utdannet agilityinstruktør trinn II og har vært aktiv instruktør for Drammens brukshundklubb i flere sesonger. Jeg har også vært leder av klubben i 3 år og hatt verv i regionstyret i NKK (Buskerud).

Jeg er godt fornøyd med dvergschnauzeren på de fleste områder og har ikke planer om å slutte med rasen. Jeg har imidlertid savna litt mer motor i agility og har derfor anskaffet en ny hund av en for meg helt ny rase: Brasiliansk terrier. Zia kom i hus høsten 2012 og vi er i full gang med grunntreningen i agility. Så langt er jeg veldig godt fornøyd med rasen og jeg tror dette blir en rase jeg vil satse videre på - paralellet med dvergschnauzeren.

Jeg har forøvrig gjennomgått Oppdretterskolen trinn I (venter på at trinn II skal arrangeres) og har et godt nettverk av rutinerte oppdrettere dersom jeg trenger hjelp og bistand.

Kennelen ble opprettet i forbindelsem med mitt første kull i 2002. Og for de som lurer på navnet: Dunkel er etternavnet mitt på tysk (dvergschnauzeren er opprinnelig en tysk rase).

Jeg driver oppdrett i liten skala, og målsettingen har vært ca 1 kull pr år. For meg er dette en morsom og interessant hobby og jeg ønsker å holde det på det nivået. Jeg vil ha tid og overskudd til hvert enkelt valpekull og da er det viktig at det ikke blir for tett mellom kullene. Småskalaoppdrettet gjør også at mine tisper ikke blir utnyttet "til siste valp" - pr nå har jeg hatt maks 2 kull pr tispe. Dette er i og for seg ikke et prinsipp, så når det passer seg slik (og tispas fysiske form og kvalitet tilsier det) kan det godt hende at en tispe i framtia får 3 kull også (maks antall registrerte kull uten veterinærattest er 4).

Da jeg startet opp med oppdrettet bodde jeg i et vanlig boligområde i Mjøndalen. Hverken hus eller hage var optimale med tanke på oppdrettet og jeg begynte å se meg om etter et nytt sted. Etter en tids leiting fant jeg det jeg var på jakt etter: Et godt hjem for meg og hundene, landlig og med plass nok både inne og ute. Her er en relativt stor tomt hvorav halvparten er inngjerdet. Det er en flott tumleplass både for valpene som blir født her og for de voksne hundene. De voksne hundene har eget rom i underetasjen der de tilbringer natta og tiden når jeg ikke er hjemme, gjesterommet fungerer som "fødeavdeling" og stua blir valperom fra de små er ca 3 uker og fram til levering. Fint turterreng har vi også rett bak huset.

Jeg legger vekt på at valpene både skal sosialiseres og miljøtrenes i den perioden de er hos meg. Dette innebærer "åpent hus" for valpekjøpere, familie, venner og naboer i den siste delen av valpeperioden. Spesielt barn er viktige "miljøterapeuter" i denne tiden. Forøvrig blir hus og hage utstyrt med forskjellige "leikeapparater"  som tuneller, skateboard (bevegelig underlag), balansehindre osv - i tillegg til det naturlige terrenget i hagen, selvfølgelig. Valpene blir også med på noen bilturer og får oppleve andre steder enn den umiddelbare nærheten her hjemme før levering.